En 16 åring, påske og barselomsorg

8077133B-0204-42AF-99C4-33ADB8756491.jpegI dag fyller min sønn 16 år. Han er gammel nok til å øvelseskjøre, til å begynne på videregående og til å være lengre oppe om kveldene. Snart voksen, og så utrolig god og flott. For 16 år siden var jeg 22 år. Det var påske, akkurat som nå. Jeg ble mamma og fikk oppleve føde- og barselomsorg for første gang.

Fostervannet gikk kvelden før, minutter etter at jeg hadde gått inn døra i Balsfjord for påskeferie. Det ble kjapp retur i ambulanse til Tromsø og UNN, men vi hadde egentlig god tid. Så god tid at pappaen rakk å sove (!) hele natta i den smale senga vi hadde som nok egentlig var ment for meg. Siden jordmor kan hende tenkte at vi var to om det så var det ingen innom meg den natta. Jeg var alene, våken, forventningsfull, men sint og redd. Sint på pappaen, redd for smertene, redd for følelsene mine både mtp pappaen, barnet og min fremtid slik jeg kjente den. Mest redd for om jeg var i stand til å ta vare på dette barnet.

Han ble født 11.10 på formiddagen i smertenes inneklemte forbannelser og rop, og i en tro på at dette overlever jeg ikke. Et stykk livredd mamma og et stykk hvesende, kravlende, blodig baby.

C0ADCF7F-B44D-4278-8679-4A196D50113C

Om noen skulle skrevet meg og mitt første barn ut fra sykehuset 6 timer etter fødselen, slik forslaget lansert av helseminister Bent Høie beskriver, hadde jeg trodd helsevesenet var enda galere enn jeg tenkte i 2002.

Etter fødselen var jeg sår herfra og til evigheten, innvendig og utvendig – både hjerne og underliv. Jeg klarte ikke å gå på do, eide ikke matlyst, puppene svulmet til uant størrelse og tok fargen blå. Jeg sov ikke og stresset med hva jeg burde føle. Hvordan var man mamma egentlig? Ved siden av meg lå dette barnet med sine hveselyder og klynk. Nabodama som sikkert hadde store smerter pga keisersnitt ropte fra tid til annen på natta: «Kan du ikke få den ungen din til å være stille». To stykk livredd mamma og to stykk hvesende, klynkende, famlende og nydelig baby.

Jeg ringte på og spurte om barnepleieren kunne ta han ut litt, men hun informerte om mor-barn vennlig sykehus og hvor viktig det var at mor og barn fikk god tid til å være sammen. Jeg smilte og forsøkte å se ut som en god mor sikkert gjør, mens jeg innvendig forbannet både henne og ungen.

0D9FA956-8B39-44D8-AE6F-31D0AFF62DC9.jpeg

Jeg badet min sønn, og jeg så på meg selv i speilet og skammet meg. Gledet jeg meg nok? Om jeg ikke gledet meg kommer sikkert noe forferdelig til å skje. En ny redsel begynte å ta form i meg, noe jeg aldri hadde kjent på før, som et sår som sannsynligvis aldri vil gro. Hva om barnet mitt dør?

Min sønn fikk nødvendig sjekk, lysbehandling og steg etterhvert de små grammene i vekt som gjorde at vi kunne dra hjem – etter fire døgn. Selv om jeg følte meg behandlet som en føde- og ammemaskin, der stadig nye personer kom inn og klemte på puppene mine stort sett uten å spørre først så var ammingen kommet i gang. Sårene på brystvortene mine økte i smerter og omfang for hver gang barnet tok tak, men jeg hadde fått råd om ullinnlegg, ammeteknikk og salver. Jeg blødde ut bleier, men fikk nettingtruse og bleier med meg. De ørten stingene i underlivet var sjekket som ok, selv om ingen hadde spurt meg om urin og avføring. Jeg drakk minst mulig slik at jeg ikke trengte å tisse, og bare tanken på å drite gjorde meg kvalm.

image.jpg

Mens jeg kledte på min sønn det settet jeg hadde valgt ut til han, tenkte jeg på at de umulig kunne vite hva de gjorde de som lot meg vralte ut fra avdelingen alene med dette barnet. Jeg kledte på hans første egne klær, en supermyk hvit body, lysbrun bukse og matchende jakke med hundemønster og hvit og brun lue, mens jeg tenkte «tenk at de ikke stopper meg! Med en kropp som føles som om den er i oppløsning og et barn som jeg sikkert kommer til å drepe».

Jeg følte meg ute av stand til å dra hjem etter fire dager, hvordan skulle det vært om jeg ble skrevet ut i dag som 22 åring 6 timer etter fødselen? Alene med barnet, og med mangel på jordmødre og helsesøstre i kommunene?

I to dager lekte pappaen og jeg kjærester, også var vi alene sønn min og jeg. Helsesøstra kom på et kort besøk etter 14 dager. Jeg husker ikke mye av det besøket. Mulig det var nyttig, men mye kunne ha gått galt på 14 dager.

Heldigvis var vi ikke egentlig alene. Vi hadde familie og venner. Ei søster ga tips om å strekke dusjen til toalettet når jeg gikk på do slik at dusjstrålen med lunka vann både renset sår og minsket smerter. Min mamma var en telefonsamtale unna, som den gangen jeg ringte kl 05 om morgenen og bare gråt. Hun hoppet i bilen, kjørte to timer for å hente både deg og meg. Jeg fikk sove og du ble nært knyttet til «mor». Ei «svigermor» som sa jeg kunne komme når som helst og som lot meg sove lenge. Mitt søskenbarn, som ble til «gudmor», som sammen med hennes nyfødte datter gjorde at det å være mamma ble gøy. Sannelig ble vi ikke «mor, far og barn» etterhvert, og til og med stasjonsvogn, men uten hund. Pappaen ble igjen trygg, god og støttende til barn og mor.

DSCN2316.JPG

IMG_2515

Politikere og folk er nok enige i at mor, barn og familie har behov som strekker seg ut over 6 timer etter fødselen. Spørsmålet er hvordan disse behovene skal dekkes. Føde- og barselomsorgen har i flere århundre vært hjulpet av krafsekoner, kloke koner, jordmødre, familie og naboer. Vi skal ikke tilbake til at alle kvinner skal føde hjemme. Mine aner består av mange unge kvinner hvor det er notert bak navnet deres «død i barsel.» Vi  skal ikke tilbake til min mors generasjons barselomsorg der de nesten ikke skulle se barna, de skulle ligge (og i verste fall pådra seg blodpropp) og slappe av i en uke slik at de ble klar til å ta seg av barnet sitt. Amming pågikk ikke så lenge.

For 16 år siden var jeg misfornøyd med mor-barn vennlig sykehus, sannsynlig delvis fordi jeg ikke hadde fått med meg at «mor» det var meg. Barselomsorgen som planlegges politisk pt er uverdig og farligere. Ansvar og plikt for barnet blir satt direkte til mor og eventuelt resten av familien, og skal foregå hjemme. Mors behov er ikke med i dette regnestykket. Fødsel og barsel blir beskrevet som noe naturlig, men jeg minner om at det å dø er strengt tatt også er naturlig.

Nylig foreslå noen å endre nasjonalsangen mtp linjene «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett». Når vi snakker om føde- og barselomsorgen så passer linjen «mødrene har grett.» Føde- og barselomsorg er en rettighet kjempet frem gjennom århundrer av kjempende kvinner, men også av gråtende mødre. Disse rettighetene skal verdsettes fordi de betyr liv for mor og barn.

Blant annet på grunn av gode føde- og barselrettigheter kan jeg i dag feire min sønn. En staut kar som har vært med på å gjøre meg til det jeg er i dag. Han som gjorde meg til mamma – det viktigste jeg er for noen, og som jeg nå kan se opp til både på den ene og andre måten.

God påske og god barselomsorg!

 

Forøvrig er Jordmorforbundet – faggruppen for jordmødre i NSF med leder Hanne Schjelderup en viktig stemme i denne debatten.

Reklamer

4 kommentarer om “En 16 åring, påske og barselomsorg

  1. Ei sterk fortelling Lill, så personlig men også gjenkjennelig. Du er en viktig stemme – tipser deg om mine nære samarbeidspartner Catharina Wang på IPS ved UiT, ho og du har begge tydelige stemmer inn i dette veldig viktige feltet – ho sitter i styret for interesse-foreningen 1001dager.

    Likt av 1 person

    1. Takk for hyggelig kommentar Inger Pauline, og takk for tips til Catharina. Jeg kjenner til henne i tilknytning til noen prosjekter i UIT, men ikke 1001 dager. Et viktig arbeid som gjøres i den foreningen.

      Liker

    1. Takk for kommentar, det var hyggelig. Problemet, slik jeg ser det er ikke at noen kan reise hjem etter kort tid. Det alternativet foreligger allerede i dag. Problemet er om det blir normen. Om jeg hadde blitt fortalt at friske mødre med friske barn reiste hjem normalt etter 6-8 timer etter fødselen så hadde ikke jeg protestert på det ved første fødsel, mest fordi jeg ikke ante hva som kom deretter. I denne debatten blir det viktig å lytte til fagfolk, og der er jordmor og leder for NSF Jordmorforbundet god.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s