Her er jeg på Island for medlemmenes penger

img_6042Jeg er på Sykepleiernes samarbeid i Norden (SSN) konferanse. Konferansens lokalisering varierer hvert år mellom de nordiske landene og i år er vi i Reykjavik. Da jeg fortalte en venninne av meg om turen så sa hun: «Vet du Lill, når jeg hører om slike turer så spør jeg meg, er det dette medlemskontingenten går til og er det verdt det?»

Slike spørsmål er verdt å tenke over i valgt tillitsverv og dermed like viktig for meg ikke å holde hemmelig. La meg derfor beskrive hvorfor jeg mener det er nødvendig at NSF betaler for deltakelse for toppledelsen, fem fylkesledere og to fra forbundsstyre, i tillegg til en handfull fra administrasjonen.

Reykjavik er et sted jeg har ønsket å reise til siden jeg i 1995 inngikk et veddemål med min tidlige klassevenninne Lill Karin Elvestad om faktisk å gidde og lese første bok i Sagaen om Isfolket. Lesinga førte til at jeg måtte innrømme at jeg hadde lyst til å lese neste bok og resterende serie, i tillegg til Heksemesteren og etterhvert Sagnet om lysets rike. Poenget er at jeg forelsket meg i beskrivelsene av sagaøya. Nå nyter jeg å være her. Innflygingen gjennom et skylag jeg aldri har sett maken til. Vandringa i byen som føles som hjemme med en gang. Hallgrimskirkja som førte til senkete skuldre. Heitur pottur i smått regn, 6 grader og regn i lag med trivelige kollegaer og Fjalar Mjødur til kvelds.

 

Men jeg reiser ikke hit for å dra på ferie for medlemmens penger!

Temaet i år er «Conference on equal pay and working conditions» og 86 deltakere er påmeldt. Likelønn altså, særs relevant for meg som opprettet FBsiden «Likelønn NÅ! for over ti år siden med et svært mange følgere. Siden ble i etterkant av at Likelønnskommisjonens forslag om likelønnspott ble lagt i en skuff, dessverre arbeidet mindre med. I løpet av konferansens første dag kjenner jeg det gamle engasjementet for likelønn vekkes til live. Først ble jeg overrasket, deretter litt matt, men mest sint.

Guðbjörg Pálsdóttir, leder av den islandske sykepleierorganisasjonen startet sin presentasjon med en tre, fire slides. Deretter spurte hun om det var gjenkjennbart i de andre fem nordiske landene. Alle nikket. Deretter kunne hun avsløre at slidsene var 22 år gamle!

Det er jo horribelt! Når det kommer til lik lønn for likt arbeid mtp ansvarsområde, utdanningsnivå og ut fra et kjønnsperspektiv står vi på stedet hvil. Ennå mer provoserende er det når det i dag er nyhetssak om at regjeringen varsler 50 millioner kroner til lærerspesialistene. Jeg har intet i mot lønnsøkning for høykompetente folk som lærere, men crying out loud – lærere er ikke den yrkesgruppen det er prekær mangel på.

Slike argumenter når det gjelder prekær mangel sykepleiere blir møtt med skuldertrekk og «dette må tas mellom partene i tariffoppgjør». Om det er noe denne konferansen viser i all sin grimme tydelighet er at det ikke virker, at gapet mellom «equal Pay» og det sykepleiere får er så stort at det har betydning for rekruttering, beholde sykepleiere i jobb og dermed også for kontinuitet og pasientsikkerhet. Lønnsgapet er et gjennomgående problem hos alle seks land og vedvarende stabilt på rundt 20 %.

Forskning fra blant andre Tine Rostgard og Klara Regnö viser manglende anerkjennelse i lønn, manglende anerkjennelse for kompetanse, usynliggjøring av ansvar og arbeidsoppgaver, skyhøye forventninger til autonome sykepleiere som stort sett skal arbeide alene, være positive, fleksible og tilpasningsdyktige og ikke klage, ledere som har et kontrollspenn som mangedobler antall personell enn de mer mannsdominerte og tekniske yrkene, få arenaer for dialog med ulikt personell og nivå som beslutninger blir tatt på.

At dere tør politikere!
Vel, jeg skal ikke sitere fra konferansen i detalj, men jeg vil dere skal vite at den finnes, at den engasjerer og maner til samhandling mellom de nordiske organisasjonene. Equal Pay må bli en realitet før det har gått nye 22 år!
Forøvrig en grimfact: På Færøyene finnes det kun fem mannlige sykepleiere!
Funfact: Forbundsleder Eli Gunhild By holdt en svært god presentasjon «Likelønnskomisjonen – Where are we 10 years after!». Tydelig, modig og stolt!
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s