So this is Christmas and what have you done?

«Så er det jul igjen, alt går så fort, et år er snart over, hva har du fått gjort?» Vi har igjen spist sein frokost med hjemmelaget det meste, og jeg har som alltid kjent en nag av setningen «En stemor er alltid en stemor» før Askepott får sin prins. Elvis synger «It is no secret what God can do», ribba er i ovnen og med rutine har mann min og jeg plutselig fått god tid før middag. Dopamin utskilles visstnok ved gjenkjennelse, og dermed skal det være mye av det i jula, men jeg kjenner alltid også på vemod, ja og ettertanke. Det synes jeg er fint i grunn.

… Let us hope it is a good one without any fear…. Jeg bruker å tenke på hva jeg er redd for fra tid til annen, og forsøke å gjøre nettopp det. Større redsler handler alltid om å ikke være alle til neste år. «Ja her kommer jula, har alle det bra?». I år er vi fem av seks i vår stue, men vi vet hvor alle er og det er godt.

… I hope you had fun. Det har vært gøy og – særlig på tur på ski og beina – og i det store land og utland, men det er kanskje ikke gøy som faller først inn i hodet mitt når jeg tenker på 2018. Arbeidskrevende, hektisk og interessant, men gøy? Jeg skal skape mye mer latter i 2019.

«Ja her kommer jula, for liten og stor, men kom vi no lenger enn vi gjorde i fjor». Hva betyr det å komme lengre? I NSF har vi kamper, noen vunnet og andre gjenstår. På UiT Norges arktiske universitet har jeg fast jobb, publisert artikler og diskutert sykepleiefag med kollegaer, sykepleiere og sykepleierstudenter i eldreomsorg og rus og psykiatritjeneste. Det har gitt meg mye og jeg opplever jeg har en fot ned i «det virkelige liv» igjen på både godt og vondt.

Hvordan kommer man «lengre» i en familie? Barna vokser til og vi andre blir eldre, men «lengre»? Jeg setter forventninger til meg selv som husmor, som mamma og kone og undrer meg på om jeg innfrir. Julemagien som er solgt i alle kanaler siden oktober føles litt oppbrukt ut når selve julaften kommer, og jeg blir litt usikker på om «jula som skapes i vår familie» er sånn som det skal føles, om det er ekte og om det er nok. Jeg skjønner like fort at det er ikke dette jeg skal fundere på, men heller kose meg tilstede i livene til de rundt meg. Til stede i livet til mannen som skjenker seg portvin på kjøkkenet og har tårer i øynene når «mitt hjerte alltid vanker» synges på samisk kvelden før kvelden, til nesteldste som har tatt opp tegnetalentet fra barnsbein av og som ser litt lykkelig ut når hun kom ut fra julebad i heimen, til sønnen som fant ut helt av seg selv at han skulle gå et lite besøk til en VG-kunde som er aleine på denne dagen og til minsta som tripper lett forventningsfull rundt og deler ut klemmer der hun skjønner det er nødvendig.

Det er langt nok i massevis. God jul og godt nytt år.


Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s