Nasjonal helsekonferanse, men gode intensjoner er ikke nok!

Det er Nasjonal helsekonferanse i dag og Eldre- og folkehelseminister Åse Michalsen snakker om «Leve hele livet». Myndighetenes ansvar, ressurser og kompetanse i kommunene er fortsatt mindre uttalt.

Jeg derimot analyserer for tiden intervjudata fra pårørende til personer med demens som har deltatt på pårørendeskoler i regi av kommunene. Det er arbeid som kjennes langt inn i hjerterota.

Ikke misforstå, alt er ikke beksvart og de pårørende roser kommunenes demenskoordinatorer, den hjelpen de får og beskriver pårørendeskolene som «hjelp til å finne tak».

Likevel, vi i helsevesenet må ta tak tidligere! Vi må ha ressurser og kompetanse til å hjelpe pårørende, og ikke pålegge de ekstra ansvar eller byrder uten å sikre oss at de ikke er like ved å slippe taket. En av mine informanter sa: «Det er ganske skummelt egentlig. Man blir nesten som vann. Man har ikke noe. Livet mitt… Hallo!» 

Hun er ikke et unntak i datamaterialet.


De fleste beskriver mangel på informasjon:
«Det er nesten ikke til å leve med. Du blir så sliten til slutt at du skjønner ikke hvordan du skal greie det. For samfunnet generelt er ikke god til å informere. Helseomsorgen når du først får den er fantastisk god, men informasjonen ut til den vanlige borger er utrolig mangelfull. Du får ikke vite. Om det er for å tjene penger eller? Jeg tenker jo at budsjettene ikke vil holde hvis de oppdaget alle som kanskje hadde et behov. Alt må finnes ut av selv. Da jeg oppdaget pårørendeskolen så tenkte jeg, ja der er redningen».

Til tross for demensdager og brosjyrer som jeg og helsepersonell kjenner til så oppleves informasjon om kommunale tilbud som utrolig mangelfullt for mange pårørende. En eldre mann fra et tidligere intervju jeg gjorde spurte meg om jeg visste hvor man kunne finne det nettet (handleposen) som sykepleieren hadde snakket om at han skulle finne informasjon i. Svært mange pårørende kjenner fortsatt ikke til pårørendeskolen som av mine informanter beskrives som svært nyttig, men krevende. «Det gjør vondt å vite, men også godt å vite om».

Så kjære eldre- og folkehelseminister, og andre som påvirker norsk helsepolitikk: Gode intensjoner er ikke nok. Vi må ha ressurser og kompetanse i kommunene til å ivareta de eldre i et familieperspektiv. Det betyr at også pårørende må ivaretas på en annen måte enn det som legges opp til i dag. Til helsepersonell og andre, husk å tipse om pårørendeskole!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s